Jeg innrømmer at jeg synes jeg har det utrolig godt her jeg sitter en fredag kveld. Alene?, ja, med en iskald Corona, og ser på Sex og singelliv, og innrømmer at jeg liker de damene der. De er fornøyelige, kommer med ordentlige sannhetskorn innimellom og man kan kjenne seg igjen i mye …..og flire av mye….
og så har jeg jo selskap da, noen cm fra meg…
Later til å kose seg i mitt selskap også. Savner jeg kanskje en armkrok av og til? Kanskje, men som karidansen sa i et av sine innlegg, da må man ta med alt det andre også, og der er jeg ikke sikker på om jeg er enda…… Godnatt med dere, drøm noe kjekt 🙂
12 kommentarer
Ens eget selskap er ikke så dumt det. Så lenge en liker det vel og merke. Og om/når den tid kommer for andre er du nok klar da. Og for å si det slik, du slipper å sloss med noe om fjernkontrollen. Pus så fornøyd ut over valget 😀
Fin pus 🙂
Har katt jeg også.(Hunkatt!) Hun kom her i sted og ville ha KOOOOS! Og det fikk hun. Nei, det er noe med “alt det andre”. Så lenge vi utstråler en viss grad av “Mannfolkhat” så skremmer vi vel vekk de fleste….Kanskje også de som vi kunne ha fått det riktig så fint sammen med…? Men jeg tror at alt er en prosess. Jeg har akseptert at foreløpig er jeg der at jeg kun bør involvere meg med menn på vennskapelig basis…… Kanskje blir det aldri annerledes, og det må også være greit. Heller single enn i parforhold som hovedsakelig oppleves som “tappende”.
Ramona2010: Ja, man må trives i eget selskap. jeg har i alle år vært vant å ha noen rundt meg siden vi er en stor familie, så kanskje derfor også jeg trives alene…
Iselin Renée: Takk, det er den 🙂
karidansen: Ja, skal jeg noen gang komme i forhold med noen igjen, så må det fungere godt, jeg gidder ikke bruke tiden min på det ellers, for tiden min blir viktigere jo eldre jeg blir synes jeg. For min del handler det også om behov og hormoner, det er faktisk litt opplevelse av forundring, fordi jeg forholder meg til menn på en helt annen måte enn før, siden ingen følelser er med. Men alt kan selvsagt forandres, det er jeg åpen for…
Noen ganger er det helt perfekt å kun ha selskap med seg selv, og med pus selvsagt. Jeg har også en pus 🙂 Og når jeg er alene, uten ungene i hus, så er jeg og Pus som regel alene. Faktisk liker Pus så godt å være ute, at jeg er mutters alene veldig mye. Noen ganger er det godt. Virkelig godt. Men jeg er jo for mye alene. Så det er jo ikke for sunt det heller. De fleste jobber, og det gjør ikke jeg. Så den dagen jeg igjen kan gjøre det, så vil jeg nok verdsette alenetiden min mye mer 🙂
Og armkroken, den fikk jeg en liten periode her. Og savner det noe helt vanvittig. Men, det var min tabbe, å åpne opp for å godta den, for så å miste den igjen. Sukk. Aldri skal noe være perfekt liksom 😉
Kos deg masse. Og nyt tiden 🙂
Dette har ingenting med innlegget å gjøre, men jeg sier det for det om. Du er så herlig Maiken! Helt herlig! Og gang på gang drar du meg ut av elendigheten og viser meg en ny måte å se ting på, oppmuntrer meg når jeg trenger det og bare er fantatsisk. Jeg er så glad for at du snublet innom bloggen min, for det hadde virkelig ikke vært det samme uten deg i denne bloggverdenen!
Håper du får en konge kveld videre, og å så søtt selskap du hadde! 😀
Eva: Jeg setter veldig pris på alenetid, men ja, det må være en liten balanse, det ser jeg. Og det kommer nok en ny armkrok for deg, det tror jeg sikkert at det gjør. I allefall når du er klar for det igjen….
Féline: Tusen takk, det var veldig fint skrevet. Godnattklem til deg.
Ingenting er som å kose seg i eget selskap:))
spisogspar: Det er sant, fint om man finner en balanse mellom å være sosial og å være alene.