IDENTITET- HVA er med på å gjøre oss til den vi er?

Hadde lyst å dele noe av det vi lærte på skolen i Psykisk helsearbeid. Jeg lærte mye om meg selv også på de to årene.

Dette handler om identiteten vår. Barndommen og de personene vi møter her har stor betydning for personlighetsutviklingen vår, og er med på å forme identiteten vår. Barnet begynner med å oppfatte seg selv med foreldrenes øyne. Det som foreldrene -eller andre betydningsfulle voksne-, formidler med ord og kroppsspråk av hva som f.eks. ligger i å være snill, flink, dum, osv., blir viktig for hvordan barnet oppfatter de samme egenskapene.

Vi har alle medfødte ressurser og muligheter som vi bringer med oss i samhandlingen med foreldre og andre personer, dette er arvelige disposisjoner, -kjønn, temperament, kroppslige karakteristika, nivå for intellektuell kapasitet osv. Dette er potensialer som vi tar med oss. Hvordan disse ressursene utvikles vil avhenge av foreldrenes vurderinger. Har f.eks. et barn kreative og kunstneriske anlegg, og foreldrene ikke viser ekte interesse, vil disse anleggene sansynligvis bli hemmet. 

Barn etterligner foreldrene, og gjør denne etterligningen til en del av sitt selv. Derfor kan barnet overta egenskaper og holdninger.  Erfaringer vi gjør oss i barndommen, blir med på å forme oss senere i livet.

Identiteten vår består av det fysiske selv og det personlige selv.

Det fysiske selv omfatter det kroppslige bildet en har av seg selv-bevisste og ubevisste holdninger en har til sin egen kropp  , og påvirkes stadig av forandringer som følger den kroppslige utviklingen fra barndom til alderdom. Hvordan vi oppfatter kroppen vår-stor, liten, vakker eller ikke, sterk, svak, forteller noe om vår selvoppfatnng. Gjennom kroppen vår kommuniserer vi, f.eks. spenthet, avslappenhet, åpenhet, lukkethet, sensualitet, og andre nonverbale uttrykk.

Identiteten vår blir også til i samspill med andre mennesker. Oppfatningen vi har av oss selv, kommer som et resultat av andres reaksjon på oss.

Det personlige selv består av IDEALSELV- som er personens oppfatning av hvordan han /hun bør oppføre seg ut fra personlige idealer.

DET MORALSKE SELV- den delen som er observatør og normsetter, og den delen som sammenligner og vurderer hvem personen sier at han er. Dette omfatter verdiene som vi har.

SELVAKTELSE- omfatter personens oppfatning av sitt egenverd. Den påvirker våre tankeprosesser, emosjoner, lengsler, verdier og mål. Mennesker med god selvaktelse aksepterer seg selv og andre, og fungerer godt og trygt sammen med andre mennesker. De er ikke avhengig av stadig bekreftelse fra andre, fordi de gjennom sine vurderinger kan bekrefte seg selv, og vite når noe er gjort bra. Mennesker med god selvaktelse er lydhøre for andres synspunkter og følsomme for deres behov.

SELVKONSISTENS- behovet som alle har for en fast og vedvarende selvorganisering, behovet for å sikre likevekt og stabilitet.

Det er viktig å huske at selv med våre medfødte ressurser og potensiale, våre erfaringer fra barndommen, og baggasje ellers i livet, er vi selv ansvarlig for de valg vi tar, for det er det vi gjør, vi velger veien vår….

6 kommentarer
    1. Mye spennende å lese her. Er trist at medfødte evner kan bli hemmet om de ikke blir fulgt opp, mange som mister noe på veien da. Men uansett bagasje vi har med fra barndom og ellers i livet er det til syvende og sist vårt valg som du sier.

    2. littavkobling.blogg.no: Ja, det er det som gjør oss så unik som menneske, og man kan gjennom livet bearbeide barndommen sin på ulike måter, vi er alle sårbare, noen mer enn andre.

    3. Ja, det siste er ekstra viktig å huske på. Vi har en del VALGMULIGHETER, sjøl om vi har med oss en arv og en historie. Det er lett å gå inn i offerrollen hvis vi ikke ser den biten! 🙂

    4. Det er et veldig interessant tema du skriver om her. Og det forundrer meg stadig å se hvor bra det kan gå med mennesker som har opplevd traumer, mens for de som har hatt en lett og fin barndom kan det gå dårlig med. Det er merkelig og har med innstillingen og fokuset man har.
      Man blir helt klart preget av sine foreldre ja. Jeg merker det selv fortsatt noen ganger at nå er jeg “helt mamma” 🙂
      Ha en riktig fin dag, her skinner solen 🙂

    5. Åse Helen: Det er nettopp det, at selv om man har med seg arv og baggasje fra barndommen , så er det også andre ting som spiller inn, slik som sårbarhet, noen er mer sårbare enn andre , mens noen ser ut til å tåle “alt” og likevel ha et godt liv. Men preget av barndommen vil man være. En god dag til deg også, jeg skal rote litt i hagen før nattevakt 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg