Dette er fra utsikten i dag. Jeg er på besøk -eller på vitjing- som min far sier,  på sykehjemmet der han nå bor. Her er fint her, utsikt til fjorden, og på bildet ser vi litt av hagen som man har fri tilgang til. (Dette er en lukket demensavdeling). I dag forteller jeg han hvem jeg er, og får tilbake ” eg veit no vel det vel”. En stund senere forbauser du meg med å si navnet mitt, sånn helt uten videre. Vi prater om løst og fast, dvs. jeg forteller små historier om familien, og nyheter, skryter og vil av og til ha din mening. Jeg vil så gjerne kunne føre en skikkelig samtale med deg enda. I dag kommer du for det meste med negative, sarkastiske bemerkninger, såpass at jeg kjenner jeg blir irritert på deg. Enda jeg vet ,og kan unnskylde deg med at du er langt inn i Alzheimertåken, så sårer det litt ,men irriterer meg mest … Far, du har vært flink å rose ossfør, du har skrytt av oss og vært stolt av oss

Jeg smører med god krem den tørre huden i fjeset ditt og på hendene, -du kjefter. Så “truer” jeg deg til å gå en tur med rullatoren-fordi du har godt av det. Etterpå blar jeg litt i en bok du har liggende -“Fars lille oppmuntringsbok”, og finner en liten tekst jeg synes er fin og leser den høyt for deg.                                                                                                    

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Når jeg går sier jeg fra til personalet at jeg gjerne vil du skal få skiver til kveldsmat i stedet for grøt(den forbannede grøten). I dag hadde du egentlig fortjent spikersuppe til kveldsmat 🙂