Ikke ante jeg at en fødsel kunne være så hard å gå i gjennom for en førstegangsmormor.Det var for tre år siden, omtrent på denne tiden ,at livet var litt på vent… Jeg hadde vært på besøk hos min datter,det var midt i påsken og en fin dag. Hun hadde noen dager igjen til termin, og jeg så at hun hadde begynt å gjøre seg klar-huset var ryddet og vasket, klær hang på tørk, babyting var under kontroll, toalettvesken klar. jeg forstod etter å ha vært der en stund at her var ting på gang. Vi kjørte for å hente samboeren hennes , som hadde fått seg litt fri for å ta “en siste øl” med kamerater. Og hunden måtte selvsagt leveres til noen som kunne passe den.
Jeg dro hjem og satte meg for å vente. Det fødende paret ble sendt hjem igjen fra klinikken ,og tilbake igjen dagen etter. Ventetiden ble ekstra lang. Utpå kvelden begynte jeg å regne timer. De kunne nå sendt en sms, men jeg forstod at de hadde nok med sitt. Etter enda noen timer ringte jeg til samboers foreldre , men de hadde heller ikke hørt noe. Det gikk en stund til, og jeg ringte gråtkvalt til klinikken for å høre om noe var galt. Jordmor jeg snakket med bekreftet bare at alt var i orden, men at det kunne ta noe tid enda.
Utpå natten gikk jeg til sengs-tenkte det var best å få sørgelig budskap liggende, og i tankene hadde jeg begravet både mor og barn. … Først kl.04 om natten kom endelig telefonen jeg hade ventet på,- fra en sliten førstegangspappa. Gutten hadde meldt sin ankomst, alt var bra med mor og barn. Det ble ikke mer søvn den natten. Jeg følte meg uendelig lykkelig, og uendelig gammel, og visste at jeg var svært,svært heldig. I morgen feirer vi hans 3-årsdag, og han skal bli storebror om noen måneder. Denne gangen kommer jeg til å bønnfalle de om å holde meg oppdatert, -hele tiden. Og til alle dere andre som har tenkt å føde i nær fremtid. Ikke glem mormor/farmor underveis i fødselen, for jeg er sikker på at det finnes flere nervøse besteforeldre der ute, når livet er litt på vent…..
Nå er ikke jeg bestemor enda..og om/når jeg blir så blir jeg i farmor..og jeg er nok av typen som ikke klarer å slå meg til ro før jeg hører at alt er i orden…så kan godt sette meg inn i historien din her :)) Gratulere med morgendagens bursdagsbarn..og så koselig han skal bli storebror <3
annebe: blir nok din tur også, gutter kan være litt treige av seg:) ..og takk