Jeg jobber i helgen. Tre netter på rad. 30 timer. Jobben min består i å være tilstede og hjelpe 16 demente mennesker, en avdeling for vandrere og utagende. Noen har språk og andre ressurser igjen, andre har ingen språk og greier lite på egenhånd. Felles for de er at de har en demensdiagnose. Alder er fortiden fra 70-97 år.
Her er jeg alene de fleste av de 10 timene en vakt varer, men selvsagt med mulighet for hjelp av andre om jeg trenger det. Noen netter er travle og krevende, andre netter er rolige.
Første natten min forløp slik: Når jeg kommer er 4 pasienter fremdeles oppe. Jeg holder de med selskap en stund, finner frem mat og drikke til en som trenger det , og forsøker å lose de i seng etter hvert. Rundt midnatt har den ene som tilkaller hjelp med alarm, fått den hjelp han trenger, og roen har senket seg. En liten stund. To timer senere har flere stått opp, komt ut av sine respektive rom, og blitt fulgt i seng igjen, ” det er natt, må prøve å sove, jeg er nattevakt og passer på”.
Jeg trekker meg tilbake en stund, avdelingen er delt i to, 8 pasienter på hver avdeling, med en stor vinterhage imellom. Her er stort areal å vandre på. Det er helst på den ene siden at det for tiden er mange natteranglere. De forstyrrer hverandre og det kan være noen konfrontasjoner. Da jeg går inn igjen på “uroavdelingen”, ser jeg at en har flyttet nattbordet sitt foran en annen pasient sin dør, og hører at det er flere som er misfornøyd med tingenes tilstand.
Ting roer seg og jeg “flyr” over til en arbeidskollega i samme etasje .Det er viktig med litt sosial kontakt, natten har mange timer . Vi prater en stund , men midt i en setning må jeg tilbake, da det går i flere døralarmer. Tenker ta løperhjulet, men det viser seg å være “opptatt”, da en pasient har greid å komme seg helt ut i yttergangen og prøver ta seg frem med både løperhjul og rullator. Jeg løper over så ikke de som er våken vekker de som sover. Tilbake hos meg selv er det rene gågaten, lite soving i natt gitt.
Ut på morgenkvisten er det rolig og jeg kjenner jeg har et stort behov for å komme meg under min egen dyne. Først litt over 08 er jeg på vei inni drømmeland og står ikke opp før utpå ettermiddagen. Da får jeg et lite streif av sol før den blir vekk . Men i morgen , etter min tredje natt, skal jeg stå tidlig opp og prise solen. Vi er blitt lovet sol og er det noe vi nattevakter har behov for så er det nok lys og sol….
